Birøktern

I 2012 ble jeg forespurt om å skrive i Birøktern under aktueltspalten.

Jeg takket ja til det og her på denne siden finner du det som jeg skrev under tema ‘Gleden av å være birøkter’.

 

Januar

Gleden av å være Birøkter  

Hei Birøktere og Godt Nytt År! I år har jeg tatt på meg jobben med å skrive aktueltspalten. Jeg har tatt over stafettpinnen fra Salten og gleder meg til å skrive for Dere. Jeg vil fremheve at det har vært inspirerende å følge med birøkten langt i nord og hvordan deres engasjement og interesse skaper en positiv birøktertilværelse.

 

Litt om meg  Jeg begynte med bier som 12 åring og før det kunne ikke humler, veps og bier føle seg trygge. Nå har jeg vært birøkter i 40 år og det jeg liker best er at det alltid er noe nytt å lære. Jeg bor i Sarpsborg og har vært yrkesbirøkter de 10 siste årene og stortrives med det. Som yrkesbirøkter er det viktig for meg å ha flere ben å stå på og jeg har valgt å drive allsidig birøkt hvor jeg satser på dronningavl, dronningproduksjon, salg av avleggere og produksjon av honning. En av mine store interesser som birøkter er dronningavl og viktigheten av å drive avlsarbeid for å sikre at vi har bier med gode egenskaper. I dag driver jeg avlsarbeid på Buckfastbier.                                                                                                         

Når jeg ikke røkter bier så er jeg ivrig med i lagsarbeid hvor jeg er leder i Tune og Omegn Birøkterlag. Jeg er også leder i Østfold Birøkterlag og styremedlem i Norges Birøkterlag samt at jeg er aktiv medlem i Buckfastavlergruppen. Så sant det blir tid er også jakt og fiske en stor interesse og ikke minst står familien i høysetet.

 

Fokus i 2012 I aktueltspalten i år vil jeg ha fokus på ulike arbeidsoppgaver gjennom en driftssesong. Jeg vil også komme inn på biutstyr og viktigheten av å drive forebyggende sykdomsarbeid.

 

Betydningen av lokallagene Mens biene sitter i vinterdvale vil jeg benytte anledningen til å ta opp temaet lagsarbeid i denne utgaven av birøkteren. Etter min mening er arbeidet i lokallagene en viktig investering for samholdet oss birøktere imellom. Det å ha en felles møteplass hvor vi kan utveksle erfaringer gjør at vi samlet blir bedre birøktere og av egen erfaring er det viktig at alle tar et ansvar for å bidra til dette fellesskapet.

Medlemsmøter er nødvendig og det å ha noen faste medlemsmøter i løpet av året, f.eks. en fast dag i måneden i vinterhalvåret, er et godt utgangspunkt. Sett opp et tema på agendaen i tillegg til det sosiale og bruk hverandres kunnskap i gjennomgang og diskusjon. Det å samles ute i bigården er også lærerikt og ikke minst trivelig. Det kan f.eks. gjøres som et vårmøte, sommermøte eller høstmøte. Dette er en fin måte å bygge nettverk på og det blir lettere å ta direkte kontakt med hverandre for å slå av en prat om birøkt.

 

Samarbeid mellom lokallagene er produktivt. Ha felles møter, temakvelder og bruk hverandres kompetanse og sørg for at dere har en god dialog mellom dere. Se muligheter sammen.

 

Rekruttering av flere birøktere bør ha høy fokus hos oss alle. Det blir aldri for mange birøktere og det er plass til alle. Det å få inn nye krefter, både unge og gamle, styrker birøkten. Nybegynnere er åpne og nysgjerrige og det gir inspirasjon til birøkterhverdagen vår. Det er viktig at vi tar ansvar for å støtte opp om nybegynnerne, sørge for at de blir involvert i miljøet og motivere dem slik at de opplever gleden av å være birøkter. Fadderordningen som mange bruker er en fin praktisk ordning som fungerer godt. Det å ta ansvar for å arrangere nybegynnerkurs er et godt tiltak for å sikre rekrutteringen av birøktere. Alle klarer å gjennomføre kurs og Norges Birøkterlag har tilrettelagt et praktisk og godt kursmateriell som jeg anbefaler dere å ta en titt på og bruke. Videre oppfordrer jeg lokallagene til å samarbeide om kursopplegg.

 

Fylkeslagene er tenkt som en støttespiller for lokallagene. Jeg oppfordrer lokallagene til å ta kontakt med fylkeslaget for å samarbeide om aktiviteter og arrangementer som dere brenner for. Det samme gjelder for saker som dere vil løfte til Norges Birøkterlag. Det å ha en aktiv toveiskommunikasjon i arbeidet vårt gir oss større muligheter til å få gjennomført ting sammen.

 

Avslutningsvis er min påstand at det er lokallagene som har ansvaret for å videreføre birøkterkunnskapen mellom oss birøkterne.

I februarnummeret vil jeg ha fokus på sesongen 2011 – hva kan vi forbedre oss på? Sette oss noen mål og planlegge bisesongen 2012.

 

Februar

Gleden av å være Birøkter  

Ja, nå er alt januar gått og her sørøst har det så langt vært en mild vinter for biene våre. Erfaringsmessig så trives biene med sånt type vær og temperatur, så det lover godt for en god overvintring så langt. Som yrkesbirøkter har jeg nå fokus på klargjøring av utstyr for en ny bisesong og bruker tid på å reflektere over fjorårets sesong.

 

Oppsummering av 2011 I fjor startet året med en knalltøff vinter som vi ikke har hatt på mange år. Det var en lang kuldeperiode som kom tidlig og varte langt ut i mars. En observasjon jeg gjorde var at det var mere døde bier på bunnbrettet en normalt fordi biene ble sittende i vinterklase allerede fra i midten av november. Flere av oss birøktere opplevde at flyhullet ble tettet igjen av døde bier og at biene ble stresset, bisamfunnet ble kraftig redusert og noen gikk til grunne. Jeg reddet flere kuber i mars ved å spa dem frem og få åpnet flyhullet. Totalt sett klarte biene seg overraskende bra og jeg hadde ikke større vintertap enn normalt.

 

Med et dårlig høst- og lyngtrekk i 2010 fikk vi en dårlig produksjon av vinterbier noe som ga seg utslag i svake kuber ved utvintringen. Etter nærmere ettertanke så burde jeg ha fulgt opp biene med foring i slutten av juli/august for å hjelpe dem slik at de hadde nok mat til å kunne fortsette å produsere og fore opp ny yngel. Det viste seg at den formengden som jeg normalt setter igjen av sommerhonningen, ca. 5 kg, ikke var nok når høsttrekket ikke ga honning.

 

Våren kom tidlig og det var positivt for biene som hentet seg forholdsvis raskt igjen og utviklet seg normalt frem til sommertrekket. Pga mye regn og lave temperaturer ble dette trekket bortimot ødelagt for oss her sørøst og vi fikk et dårligere honningutbytte enn normalt. Men biene klarte seg bra og hadde en stor bistyrke til høsttrekket som slo til med et honningår over normalt. Dette ga stor yngelproduksjon under hele lyngtrekket og kubene hadde stor bistyrke ved innvintring. Dette lover godt for årets bisesong.

 

Når det gjelder varroasituasjonen i mine kuber har det vært mindre nedfall enn årene før. Jeg tror det er et resultat av oksalsyrebehandling over flere år. Jeg behandler biene i slutten av oktober, har ingen droneutskjæring og ingen maursyrebehandling. Dette har jeg gjort de siste 8 årene og denne behandlingsformen erfarer jeg fungerer bra i mitt driftsopplegg.

 

Bigårdsplassering Jeg tar opp temaet bigårdsplassering allerede nå, for det er viktig å planlegge dette. Hvordan jeg plasserer biene mine er helt avgjørende for et rasjonelt driftsopplegg gjennom en sesong. Jeg er opptatt av å ha gode trekkplasser, hvor det er nødvendig at det er vei helt frem til kubene, lite trafikk og at det er enkelt og greit å sette fra seg kuber på plan mark. Jeg er også opptatt av at det er lune plasser hvor biene står skjermet for vind og unngår å plassere biene sånn i terrenget at de ikke står i såkalt kuldegrop.  

Jeg har fire typer bigårdsplasser. Depobigårder for vinteropplagring hvor det står mellom 40 – 80 kuber. Utebigårder med et allsidig godt sommertrekk og hvor hovedtrekket er bringebær eller oljevekster. Det er 8-10 kuber på hver plass og ca 1- 2 km mellom hver bigård. Plassene er lagt inn i kjøreruter som tilsvarer en arbeidsdag. Vandreplasser på lyngtrekk ligger i Telemark, Hedmark og Østfold. Jeg vil passe på å gi ros til Hedmark Birøkterlag som gjennom flere år har organisert vandring på en profesjonell måte. Avleggerplasser for plassering og oppfølging av avleggere.

 

Utstyr: halvkasser Hvorfor halvkasser? Jeg satset fullt på halvkasser for ca. 10 år siden – da Honningcentralen oppfordret oss birøktere til å produsere sortshonning/bringebærhonning. Med det så satset jeg på halvkasser og kan ikke tenke meg noe annet enn det nå. Driftsmessig gir det meg mange fordeler: bedre overvintring – bedre vårutvikling under oppbygging av bisamfunnet – kassebruk under trekk – rasjonell høsting av honning – lettere løft – dronningproduksjon.

 

Overvintring – Biene overvintrer jeg på to halvkasser og på denne måten får klasen muligheten til å lettere forflytte seg på rammene med at de har bivei mellom kassene. Vårutvikling – Når jeg setter på den første kassa, så skrenker jeg ikke inn plassen med pakkvekker som mange gjør med helkasser for ikke få for stort varmetap. Kassebruk under trekk – Når jeg setter på en halvkasse på slutten av et trekk, så komprimeres den honningen som biene trekker inn bedre i en halvramme kontra at den spres mer utover i en helramme. Det er lettere å slynge ut honningen av mere fulle rammer og ikke minst når det gjelder lynghonningen. Høsting – Jeg blåser raskt ut biene av kassa og slipper merjobben med å ta ut en ramme som jeg må gjøre med helkasser. Lettere løft – Kassene veier 15-18 kg når de er fulle med honning og det er ca. 8 kg mindre enn helkassene. For meg betyr det mye i den daglige driften. Dronningproduksjon – I dronningproduksjonen bruker jeg halvrammer til å lage avleggere som jeg innfører jomfrudronninger i. På denne måten bruker jeg mindre bier og yngel med halvkasser.

 

Kostnadsmessig er innkjøp av halvkassene dyrere med tanke på at det går med flere kasser og rammer, men for meg er den driftsmessige gevinsten høyere og ikke minst mere effektivt.

 

Jeg kan trygt anbefale å satse på halvkasser og jeg observerer at flere og flere birøktere gjør det.

 

Min påstand er at halvkasser er et bedre alternativ enn helkasser!

 

Mars

Gleden av å være Birøkter

Nå har det blitt merkbart lengre dager – sola har så smått begynt å varme og snøen begynner å smelte rundt kubene. Forventningene til en ny bisesong er store og det begynner å krible i kroppen etter å komme i gang med arbeidet. Biene begynner snart å fly ut av kuben for å hente hjem både pollen og vann – et godt vårtegn på at kuben har overvintret og er i gang med yngelproduksjon. Som birøkter er det nå viktig for meg å følge opp biene i deres vårutvikling og stimulere til høy yngelproduksjon slik at de blir sterke bifolk når trekket starter.

 

Vårarbeid Min erfaring er at når lysmengden øker til et visst nivå vil biene begynne å yngle uavhengig temperatur og her på Østlandet starter biene opp i mars. Dette gjør at jeg kan komme i gang tidlig med vårarbeidet og med at vi vanligvis har lite snø kommer jeg greit frem til bigårdene mine nå. Det første jeg fokuserer på er å fore biene med apifonda slik at de har nok mat og ikke sulter. Erfaringsmessig er det viktig å tenke på at de sterke kubene har behov for mye mat nå. Jeg legger 2,5 kg på alle kubene mine uansett bistyrke og med dette oppnår jeg å sette i gang et lite trekk i kuben når biene tar ned foret. Det å ha muligheten til å kunne stimulere yngelproduksjonen så tidlig på året er positivt for driftsopplegget mitt. Jeg får sterke kuber til hovedtrekket starter og kuber som i tillegg tåler belastningen av avleggerproduksjonen og dronningproduksjonen min.

Når jeg forer med apifonda bruker jeg en treramme som er 3cm x 36cm som jeg legger oppå plasten på toppen av kuben. Jeg skjærer et trekantet hull i plasten som har åpning over 3 rammer – viktig at hullet kommer rett over der biene sitter slik at de lett får tak i foret. Det samme snittet gjør jeg i den 2.5 kg apifondapakken.

 

Videre er jeg nøye med å sette inn varroaskuffen samtidig som jeg starter foringen med apifonda. Dette er viktig for å få opp varmen i kuben slik at biene kan ta i bruk et større antall rammer for å produsere yngel.

 

I siste uke av mars fokuserer jeg på å skrape og gjøre rent bunnbrettene – skifter de som må vaskes. For meg er det praktisk å få gjort unna denne jobben så tidlig som mulig, mens det fortsatt er kjølig om natta og biene er forholdsvis rolig i kuben. 

Hvorfor har jeg Buckfastbier? Som yrkesbirøkter er jeg avhengig av å ha en birase som er svermetreg og kan sitte trangt i kuben med stor bistyrke under vårutviklingen. Jeg slipper å bruke unødig tid på følge opp hver enkelt kube med bistyrke og kassepåsetting på bisamfunnenes premisser. Min erfarer er at jeg med Buckfastbier kan jobbe etter hvordan jeg har planlagt bigårdsplassering og kjøremønster for stell av biene mine. Jeg opplever å ha et oversiktlig og rasjonelt driftsopplegg i min bihverdag.   

 

Videre er det viktig for meg å ha lettstelte bier. Jeg må ha snille bier som er rolige og ikke aggressive når jeg jobber i kuben under alle værforhold – også når det er kaldt vær, regn og vind. Det å kunne plassere biene i tettbebygde strøk uten at de er til sjenanse for ‘folk og fe’ har også stor betydning for meg. På denne måten kan jeg også plassere biene på pollineringsoppdrag på bringebær, solbær, blåbær og frukttrær samt oljevekster.  

 

En riktig årsrytme på biene må passe driftsopplegget mitt. Det er viktig at de holder en jamn utvikling gjennom hele sesongen uavhengig om det er trekk eller ikke. Så lenge de har mat i kuben produserer Buckfastbia yngel og bier og opprettholder et sterkt bisamfunn.

Det er også viktig at biene er yngelfrie på vinteren, november – februar, med tanke på at de bruker lite for og det er også positivt i arbeidet med å bekjempe varroamidden. Jeg er også opptatt av at biene er generelt sykdomsresistente mot kalkyngel og nosema samt at de har god utrenskingsemne. 

 

Sist men ikke minst er de gode til å samle honning. Yrkesbirøktere i Skandinavia og generelt i Europa bruker Buckfastbier i honningproduksjon – såkalt kombinasjonsbier.

 

Jeg setter pris på å få være en del av Buckfast miljøet som vi har i Norge. Det er mange av oss og jeg erfarer at vi blir stadig flere som liker disse bienes egenskaper. Jeg har erfaring fra både Krainer og Brune bier og har god erfaring med disse også, men for mitt driftsopplegg erfarer jeg at Buckfast er det beste alternativet for meg. Min første erfaring med denne bia gjorde jeg da jeg begynte i Tune og Omegn Birøkterlag for 25 år siden. Jeg husker godt Simen Eriksen som var formann i laget og et sommermøte hos Simen hvor han hadde en demonstrasjon i bigården sin om egenskapene til Buckfastbia – fra da av har jeg hatt Buckfast og i dag har jeg bare stasjonsparra bier. Jeg vil også trekke frem at han var en av ildsjelene for Buckfast i Østfold og i miljøet.

 

Buckfastavlergruppen I Norge er det noen ildsjeler av oss som driver aktivt og seriøst avlsarbeid på Buckfast med fokus på å opprettholde og utvikle egenskapene til denne kombinasjonsbia. I dag er vi 13 medlemmer som tester og produserer avlsmateriell. Vi fører stamtavler og utveksler erfaringer mellom oss og bygger videre på det som tilfredsstiller de kravene vi har satt som mål i avlsgruppen. Mer om oss på: www.buckfastavlergruppen.net

 

 Min påstand er at Buckfastbia passer like godt i Norge som Krainer og Brune.

 

April

Gleden av å være Birøkter

Nå er årets bisesong i gang og selja og hestehov er i full blomst. Biene er aktive med å hente pollen og vann til å fore yngelen. Nå kan vær og vind være lunefull og biene blir lokket ut av sola som skinner. De kan fort bli lurt av temperaturen som fortsatt kan være for lav til lengre flyturer og som gir oss birøktere et vårtap som er vanskelig å forutse fra år til år. Det å ha biene på lune overvintringsplasser kan hjelpe mot vårtapet. Det er viktig å følge med på det som skjer i kuben nå.

 

Vårutvikling April for meg er å ta den grundige sjekken i kuben. Jeg sjekker egg og larver og ikke minst om biene har nok for. Er det egg og larver i alle stadier så vet jeg at dronninga er i full produksjon og kuben er i orden. Hvis ikke dronninga er intakt så bytter jeg den med en ny dronning. Når det gjelder for så bør det være 4-5 kg i kuben nå og jeg forer kontinuerlig for å opprettholde yngelproduksjonen i og med at jeg har så mange kuber på hver av depotbigårdene mine. I kuber som har for mye for, fjerner jeg 2-3 rammer, setter inn utbygde lyse rammer slik at dronninga kan ha plass til å legge egg. Når det gjelder plassen i kuben så overvintrer biene mine på 2 halvkasser med 6 rammer i hver + tre pakkvegger. Med halvkasser slipper jeg å skrenke inn plassen, biene begynner å yngle i den øverste kassen og etterhvert som bistyrken øker tar de i bruk den nederste kassen.  

 

Når utvider jeg plassen i kuben?

Når det henger en klase under rammene på den nederste kassen utvider jeg plassen i kuben. Jeg fjerner de 3 pakkveggene, tar 4 rammer med yngel fra øverste kasse ned i bunnkassa og fyller på med 8 tomme utbygde lyse rammer i den øverste kassa. Samtidig som jeg utvider plassen utjamner jeg de svake kubene nå. Jeg tar en ramme med forseglet krypeferdig yngel fra de sterke kubene og setter over til de som er svake. Nå er kubene mine like sterke og er klare for å flyttes ut til utebigårdene.  For meg er det viktig at kubene har noenlunde lik bistyrke når de flyttes ut og dette letter videre arbeid for den lovende bisesongen som er i anmarsj.

 

Forebyggende sykdomsarbeid For meg er det viktig å ha fokus på forebyggende sykdomsarbeid gjennom en driftssesong. Jeg har lagt inn regelmessige rutiner gjennom bisesongen for å forebygge samt oppdage eventuelle sykdommer på et tidlig stadium. Mine rutiner omfatter: 1) Regelmessig gjennomgang av yngelrom – jeg sjekker om det er unormal lukt, løfter opp et par rammer og sjekker at yngelen har en normal utvikling med form og farge. 2) Ekstra oppmerksom fra juli og utover høsten – spesielt før jeg drar på lyngtrekk sjekker jeg at dronninga er der, at det er yngel i alle stadier, at yngelen har riktig farge og lukt 3) Avle på bier med god utrenskningsevne – bier som rensker ut syk og dårlig yngel i løpet av 12-24 timer 4) Rikelig med for – det er viktig at det alltid er nok for i kuben (3 -5 kg) slik at de ikke sulter 5) Jevnlig skifte av vokstavler – yngelrommet skiftes ut 1 gang i året gjennom driftssesongen 6) Rengjøring av kubemateriell – er materiellet utsatt for bukløp må kasser og rammer vaskes 7) Registrering av bigårder – for å ha oversikt ved sykdomsutbrudd. Merk også at dette er lovpålagt!

 

Utstyr til rengjøring av rammer Jeg bruker gass til å varme opp vannet som jeg vasker rammene i og jeg bruker kaustisk soda og grønnsåpe i vannet. Jeg har en gassbrenner som yter ca. 8-10 kw, gassflaske på 17 kg og en trykkregulator for å kunne justere gasstrykk til brenner. Videre bruker jeg et oljefat som jeg har kappet til med en høyde på ca. 65 cm og fått sveiset to stativ med håndtak som jeg får plass til ca 38 halvrammer i (20 helrammer). Jeg koker rammene i ca 8-10 min og spyler dem deretter rene med høytrykksspyler. Jeg vasker ca. 600 -800 halvrammer om dagen (en 17 kg gassflaske holder til 1200 halvrammer).

 

Min påstand er at biene har en bedre vårutvikling med halvkasser!

 

Mai

Gleden av å være Birøkter

 Her på Østlandet har vi vært igjennom en spesiell tidlig vår med høye temperaturer i slutten av mars og biene ynglet godt. April startet noe kaldere med minusgrader om natta og biene fikk ikke så mange flyvedager som en kunne ha håpet på. I tillegg har også den den milde vinteren vært positiv for bienes utvikling med lite vintertap og sterke kuber. Summen av pluss og minusgrader har gitt en bra vårutvikling så nå i mai har jeg bikuber med stor bistyrke –dette virker lovende.

 

Rullering av yngelrom – voksskifte Mai måned er tiden for første kassepåsett. Når jeg har 2 halvkasser fulle av bier setter jeg på den 3 kassa på kuben. Da er det godt med bier på alle 20 rammer og det begynner å danne seg en klase under rammene ned mot bunnbrettet. Merk at jeg setter på den 3 kassa uten dronninggitter slik at dronninga fritt kan gå opp i kassen for å legge egg. Erfaringsmessig er det den mest naturlige måten for biene å utvikle seg på. Dette er også rasjonelt for meg som birøkter i og med at jeg slipper å løfte rammer over dronninggitteret.

Den 3 kassa består av 4 utbygde lyse rammer og 6 rammer med byggevoks. Biene bygger godt om våren og jeg utnytter denne muligheten til å få bygd ut rammer med byggevoks så tidlig som mulig i sesongen. For å stimulere til raskere utbygging av rammene er det gunstig å fore med sukkervann, honningvann eller apifonda via en flyhullsforer eller en innskuddsforer.

Etter 10 – 12 dager eller når biene har gått opp i kasse nr 3, og er i god gang med å bygge, kan man snu om på kassene. Kasse 2 flyttes ned på bunnbrett – kasse 3 blir 2 og kasse 1 blir kasse 3. Merk at da setter jeg på dronninggitter mellom kasse 2 og 3, sjekk at dronninga er under gitteret (i yngelrommet). Da har jeg rullert yngelrommet med gamle rammer øverst, som da blir skattekasse, og etter slynging går mørke og stygge rammer ut for omsmeltning. På denne måten rullerer jeg yngelrommet og dronninga får nye rammer å legge egg i. Dette er en måte som også gir minst mulig inngrep i kuben, er mindre arbeidskrevende og ikke minst sykdomsforebyggende.

 

Hvordan lage en cellebygger? 

Her er en fremgangsmåte på hvordan man lager seg noen dronninger til eget bruk: 

1) Når starter vi produksjon av dronninger? ca.siste uke mai – 1 uke i juni

• Viktig med kjønnsmodne droner i kuben
• Temperatur og værforhold (20 -24 grader)
• Fra egg til krypeferdig dronning
  • 16 dager
  • det går tre dager fra egget er lagt til det klekker og blir en larve
  • larven må omlarves innen 48 timer

2) Når blir dronningene kjønnsmodne? 5–7 dager etter at de har krøpet

• En dronning kan parre seg med ca. 10–15 droner
• Dronninga flyr ut flere ganger for parring
• Hva hvis dronninga ikke er i egglegging etter 14 dager fra hun var kjønnsmoden?
  • dronningen ’kasseres’?

3) Cellebygger trinn A

• Ta en sterk kube
• Rikelig med for og pollen i kuben
• Gjør klar en ny kube (avlegger)
  • bunnbrett
  • kasse med 2 forrammer + en tom ramme
  • topp-pakning og tak
  • gjør også klar en ramme med 20 cellekopper

4) Cellebygger trinn B

• Sett avleggeren ved siden av den sterke kuben som er tenkt som cellebygger
• Let opp dronningen i den sterke kuben
• Ta rammen som dronningen går på og sett over i avleggeren med følgebier på
• Ta også en ramme med forseglet yngel og bier + en ramme med pollen – sett disse over i avleggeren
• Da er avleggeren klar – da kan kuben lukkes
• Flyhullet skal stå samme vei som cellebyggeren

 5) Cellebygger trinn C

• Nå er dronninga fjernet fra den sterke kuben og cellebyggeren er klar
• Sett ned en byggevokramme bakerst i cellebyggeren
• Risp opp en forramme med skrellegaffel og sett den ned i cellebyggeren
• Da er kuben klar til å ta imot de 20 cellekoppene   
• Omlarving skjer med dronninggele i cellekoppene eller flytende honning
• Så for som mulig – plasser rammen med de ferdig omlarvede cellekoppene mellom 2 yngeltavler med åpen yngel
• Lukk kuben 

 6) Cellebygger trinn D

• Kuben kontrolleres neste dag for å se hvor mange celler som er godtatt
• Er det 4 – 5 celler som er godtatt? Omlarving!
  • Før omlarving gå igjennom hele kuben for å fjerne nødceller
  • Omlarving bør skje med dronninggele
• Er det 14 – 18 celler som er godtatt? Bra!
  • Etter 6 dager er cellene forseglet og klare til å bures

7) Cellebygger trinn E

• Etter buring går det 6–7dager før de begynner å krype
• Når dronningene begynner å kryper er det viktig å sjekke i kuben hver 2. time
  • Ta ut de nykrøpne dronningene etter hvert
  • Går de for lenge i cellebyggeren kan arbeiderbiene skade dem gjennom buret
• Når alle dronningene har krøpet og det ikke skal lages flere dronninger i cellebyggeren kan avleggeren og cellebyggeren forenes med avispapir på toppen! 

 8) Cellebygger trinn F

• Skal dronningene krype i Klekkeskap?
  • Temperatur 34,5 grad
  • Luftfuktighet ca. 65–80% luftfuktighet
• Når cellene er forseglet og buret plasseres de i klekkeskapet
  • Kontrolleres annenhver time for å ta ut de nykrøpne dronningene
• 12 dager etter omlarving kan de første dronningene begynne å krype!

 

Min påstand er at man får like mye honning med bruk av byggevoks gjennom sesongen!

Juni

Gleden av å være Birøkter

Hei igjen. Regner med at alle nå har bygd opp biene sine med riktig bistyrke og ser frem til årets bringebærtrekk. Vi får krysse fingrene for at det blir et godt sommertrekk for oss birøktere slik at vi får produsert bra med honning til HC. Juni måned er hektisk og krevende på alle måter med dronningproduksjon og stell av bier. Samt at noen av oss sliter kanskje med svermeproblemer. Men til tross for mye slit så er vi birøktere optimister og lar oss inspirere av bisamfunnets fascinerende livssyklus. For mitt vedkommende er det mange arbeidsoppgaver som skal prioriteres ifb med sommerarbeidet i bigården og her er noen av dem:

Videre kassepåsett til sommertrekket Nå setter jeg på de skattekassene som hver enkelt kube skal ha til sommertrekket. Antall kasser kan variere mellom bigårder i forhold til forventet trekkgrunnlag og honningmengde inn i kuben.  

Svermehindrende tiltak Videre så bruker jeg ikke tid på svermekontroll gjennom sesongen. Jeg har så svermetrege bier at dette er unødvendig arbeid i min bidrift. I de tilfeller jeg finner svermeceller, leter jeg opp dronningen og dreper den – skjærer vekk alle svermeceller, bortsett fra to celler – på denne måten  lager de seg en ny dronning og svermetrangen forsvinner. Husk at det er forskjell på svermeceller og skifteceller. Disse svermedronningene byttes ut med nye dronninger ved innvintring. Dette er en effektiv måte å hindre disse kubene i å sverme og ikke minst rasjonelt for meg i min birøkt.

 

Avleggerproduksjon Juni og juli er månedene hvor jeg lager avleggere. Jo tidlige en kommer i gang med dette arbeidet jo mindre bier kreves det ved oppstart av avleggeren – bifolket får flere runder med yngelproduksjon og på denne måten får de tid til å bygge seg opp til et fullverdig bifolk til innvintring.

Eksempel på å lage en avlegger i juni – før hovedtrekket starter:

• - Gjør klar en ny kube med bunnbrett – kasse – tak
• - Ta 2 rammer med mest mulig forseglet yngel
• - Ta 2 rammer med for, 1 ramme med pollen og 1 pent utbygd ramme
• - Flytt avleggeren til en ny bigård/avleggerbigård – innskrenk flyhullet for å unngå røving
• - La avleggeren stå ca 5-7 dager før ny dronning innføres (paret eller jomfrudronning)
• - Skjær vekk alle nødceller og heng inn buret med den nye dronningen
• - Sjekk etter ca 3-5 dager om dronningen er godtatt – dette gjøres på ettermiddagen eller kvelden

Eksempel på å lage en avlegger i juli – ved høsting av sommerhonning:                                                                                                 

** Merk at en trenger flere yngeltavler, 4-5 rammer med mest mulig forseglet yngel

 

Innføring av ny dronning i produksjonskube Skal man lykkes med å bytte dronning i juni/juli har jeg best erfaring med å gå veien via en avlegger. Denne metoden er den sikreste for innføring av nye dronninger. Jeg bruker samme metode som ved avleggerproduksjon (eksempel med 2 yngelrammer). Når dronningen er godtatt og er i full egglegging samt at det er yngel i alle stadier, er avleggeren klar til å forenes med produksjonskuben som dronningen skal byttes i.

Eksempel på forening – slå sammen:

• - Sett avleggeren på toppen av produksjonskuben.
• - Fyll opp med pent utbygde rammer i avleggeren – slik at den har 10 rammer
• - Husk avispapir og dronninggitter. Stikk flere hull i papiret så at biene raskere får kontakt.
• - Etter 3-5 dager kan vi snu om på kassene – den øverste kassen med ny dronning flyttes ned på bunnbrettet den gamle dronningen letes opp og drepes. Det yngelrommet som den gamle dronningen har gått i – settes over dronninggitteret som kasse 2.
• - Er det veldig varmt når en forener – legg et vandregitter på toppen så avleggeren får luft.

Innføring av dronninger ……………..

I min bidrift bytter jeg dronningene hovedsakelig ved innvintring i september. For meg er det mest rasjonelt og jeg kommer tilbake på dette til høsten.

 

Bigårdsnotater For meg er det helt nødvendig å føre notater på alle mine kuber iom at jeg driver avlsarbeid. Jeg har nummerert kubene og fører notater ved hvert besøk (nummerering er pålagt av Mattilsynet). Jeg bruker dronningkort med bestemte karakterer som er utarbeidet og besluttet som en felles standard for Buckfastavlergruppen. Vi har også et bigårdsprogram som Kristian Eriksen har utviklet og som vi i Buckfastavlergruppen har vært med på å utvikle og teste. Ta kontakt med Kristian, se www.buckfastavlergruppen.net.

 

Min påstand er at svermetrege bier er lettstelte og gir mest honning!

 

Juli/August

Gleden av å være Birøkter

Nå om dagen innfrir ‘gleden av å være birøkter’ i hverdagen! Oss birøktere imellom så stortrives en yrkesbirøkter seg med lange hektiske dager og ikke minst når biene summer og honningen renner inn i kassene – hadde det vært så væl.

 

Her er noen tips til oss alle i juli-arbeidet:

 

Høsting av sommerhonning Jeg bruker løvblåse når jeg høster honning. Jeg går frem på følgende måte: Jeg løfter av alle kassene som jeg skal høste – legger taket på kuben og bruker dette som et arbeidsbord – setter en og en  kasse på høykant og blåser biene ut av kassen ‘kasse for kasse’ – viktig at man ikke høster kuben for hardt for å unngå at den sulter – sørg for at det er ca. 3-5 kg honning igjen i kuben.

 

Vandring til lyngtrekk Det er viktig å sørge for riktig utstyr og ikke minst bruken av det slik at kubene blir minst mulig stresset under transport. Jeg er opptatt av at det er god lufting i bunnbrettet og at det er lufting på toppen med en perforert plate (vandregitter) – viktig å stroppe kubene godt sammen så de ikke forskyver seg – det kan også være en fordel å dusje kubene oppe på vandregitteret med vann hvis det er veldig varmt. Husk også å sende med kubene mat slik at de har noe å leve hvis det ikke blir noe trekk.

 

Hvis du ikke vandrer på lyngtrekk har du nå muligheten til å dele sterke bifolk i to. På denne måten kan du på en enkel måte utnytte den store bimengden du har nå til å utvide bigården din. Forutsetningen for å gjøre dette er at du har tilgang til paret dronninger slik at kuben kommer raskt i gang med yngelproduksjon slik at det blir produsert nok vinterbier. Fremgangsmåte:

• - Høst ned all sommerhonning ned til dronninggitteret
• - Sett på en ny kasse med pent utbygde rammer over gitteret
• - La kuben stå et døgn
• - Del kuben: 5 rammer fra skattekassa settes i en ny kube – let opp dronninga i yngelrommet – 5 rammer fra yngelrommet settes i den nye kuben – like mange yngelrammer i begge kubene – morkuben beholder den gamle dronninga
• - Kjør den nye kuben til en ny bigård
• -Vent i 7 dager før du innfører ny dronning – husk å skjære vekk nødceller
• - Når dronninga er godtatt og i egglegging kan du begynne å fore med flytende sukkervann ca. 8 liter (1 kg sukker til 1 liter vann)
• - Morkuben kan fores samme dag som man har delt kuben (ca. 8 liter)
• - Viktig at avleggeren har en ramme med for så den ikke sulter de 7 dagene.
• - Følg opp med foring igjen etter ca. 14 dager med samme formengde. Lykke til!

 

Forberedelse til slynging av sommerhonning Viktig med varme der man lagrer kassene med honning før slynging. Hvis det er honning fra oljevekster er det ekstra viktig for å unngå krystalisering i rammene hvis kassene skal stå noen dager/uker på lageret før de slynges. Husk å måle vannprosenten for å unngå gjæring. Lykke til med slyngejobben!

 

Min påstand er at med snille bier går høstejobben som en drøm!

 

September

Gleden av å være Birøkter

Den største gleden en kan ha det er å gjøre andre glad. Dette ordtaket gjelder i høyeste grad oss birøktere også. Det å møtes og prate om bier – utveksle erfaringer og ikke minst ha latteren og glimtet på lur – er vel den største trivselsfaktoren med det å være birøkter. Det å gjøre hverandre gode og bedre sammen, gjør oss godt rustet til å forvalte vår birøkterkompetanse. 

 

Birøkterfellesskapet – ‘gull verdt’ oss birøktere imellom I hele landet jobbes det jo godt på ‘grasrotplan’. Det sosiale fellesskapet med alt det har å by på prioriteres og har høy fokus. Det er god takhøyde i miljøet og det er lov å tenke annerledes om birøkt. All nyskaping mottas med takk og blir adoptert av oss andre.

I Østfold fylke hvor jeg driver min birøkt er det høy aktivitet i lokallagene. Jeg vil også nevne at det er fokus på å rekruttere nye birøktere og lokallagene tar dette ansvaret som fordeles på rundgang. I år er det også gjennomført 2 nybegynnerkurs i Østfold og lokallagene Moss, Råde og Indre Østfold Birøkterlag har hatt ansvar for gjennomføringen i år. Jeg vil passe på å skryte av den gode jobben som dere ildsjeler i lokallagene gjør og ikke minst energien og tiden dere legger ned i jobbingen. Dere er ‘gull verdt’ for birøkterfellesskapet i Østfold.

Det er også viktig at fylkeslaget tar sitt ansvar for å samle lagene sosialt på tvers. I år har Østfold hatt positiv erfaring med å gjennomføre fagdager med temaer som vårarbeid, høsting av honning og innvintring. Mange har bidratt og det er gode tilbakemeldinger fra birøkterne som synes dette er positivt.  

 

Fagdag 1 ble gjennomført i april i samarbeid med Skiptvedt Birøkterlag. Fagdag 2 ble gjennomført i juli i samarbeid med Halden og Omegn Birøkterlag – Vi hadde også besøk av birøktere fra Eidsvoll og Tanum Biodlarforening i Sverige. Fagdag 3 ble gjennomført 1. september i samarbeid med Tune og Omegn Birøkterlag.

 

Tørking av lynghonning før slynging Lynghonningen som vi høster kan ha et for høyt vanninnhold. For å unngå gjæring er det derfor viktig å sjekke vannprosenten og tørke ned honningen. Riktig vannprosent er ca. 19,5 – 21 %.

Hjelpemiddel til tørking av honning:  

 

Rel.luftfukt i  rommet %	50	55	60	65	70
Honningens vanninnhold %	15,9	16,8	18,3	20,9	28,3

 

Innvintring og foring Min måte å klargjøre kubene for innvintring er følgende:

• Høster ned kubene på 2 halvkasser
• Samler biene i depotbigårder fra 24 – 60 per plass
• Innvintrer på 2 halvkasser med 7 halvrammer i hver kasse
• Setter ned 2 pakkvegger (2×5 cm) i hver kasse – bakerst
• I nederste kasse skal det være 2-3 rammer med pollen og resten av rammene skal være pent utbygde – 2 pakkvegger, 1 utbygd ramme, pollenrammene, resten utbygde rammer
• I kasse nr 2 bruker jeg bare byggevoks og etter 25. september bruker jeg pent utbyde rammer
• Bytter dronninger samtidig? leter opp dronningen og fjerner den, fjern egg og larver og plasser det i en annen kube, heng inn den nye dronningen i utspisningsburet sitt
• Sett på forkar og forer med ca 18 liter sukkerlake 60% (60 liter vann – 100 kg sukker)

 

Min påstand er at vi birøktere må samarbeide for å ivareta og videreutvikle birøkten!

 

Oktober

Gleden av å være Birøkter

Nå har vi birøktere gjort unna de 4 mest hektiske månedene i sesongen. En roligere bitilværelse står foran oss med mere normale arbeidsdager. Vi har tid til å gjøre andre ting og ikke minst ta litt ferie. Vær og vind har mindre betydning for de arbeidsoppgavene som skal gjøres fremover og det er vi og ikke biene som styrer arbeidsdagen – så nå kan vi skru ned tempoet og senke skuldrene!

 

Nå i oktober har jeg fokus på oksalsyrebehandling av biene, kubene skal isoleres for vinteren, slynging av lynghonning må gjøres og viktig at utstyret vaskes og settes på lager. Elgjakta skal også prioriteres.

 

Oksalsyrebehandling – bekjempelse av varroamidd Jeg behandler biene i slutten av oktober for da er kubene så godt som yngelfrie. Det er viktig at behandlingen skjer før biene danner ordentlig vinterklase. Jeg drypper 3,5 ml oksalsyre per tavlegate.

 

Isolere kubene for vinteren Det er viktig å ha god isolasjon på toppen av kuben – jeg bruker minimum 5 cm isopor. Dette gjør jeg for å unngå kondens i kubene og biene har et mindre forbruk av for.

 

Slynging av lynghonning Jeg varmer opp honningen i et varmerom som har 27-28 grader. Jeg lar kassene stå i dette rommet et døgn slik at honningen i tavlene blir gjennomvarmet. Jeg bruker også vifter på toppen av kassestablene for å dra varm luft gjennom kassene. På denne måten får jeg mere honning ut av rammene når jeg slynger og i slyngerommet kan jeg ha 22-23 grader som en grei arbeidstemperatur.

 

Vasking av utstyr Jeg skraper og vaskes alle forkarene før de settes på lager. Det samme gjør jeg med alle parekassettene som har vært i bruk under sesongen. Jeg gjør dette for å forebygge sykdom og ikke minst for min egen trivsel når jeg starter opp en ny sesong.

 

Elgjakt En milepæl for meg i biarbeidet er elgjakta som starter 5. oktober i Østfold – da skal alle bikubene være ferdig innvintret! Da tar jeg med meg Gulli og børsa og nyter glade dager i Ør-skogene i Halden.

 

Min påstand er at vi birøktere er gode til å jakte på gode trekkområder! Og er ikke så verst til å jakte på elg heller!

 

November

Gleden av å være Birøkter

Nå som biene er i dvale så er også bisesongen over for dette året. Vi går nå inn i vintermånedene og for oss birøktere er dette en verdifull tid som vi kan bruke til å reflektere over det vi har gjort gjennom denne sesongen. Videre kan vi nyte av det vi har produsert og ikke minst ha mere tid sammen med familie og venner.  

 

Her er noen refleksjoner som jeg har friskt i minne fra årets sesong:

Vårutviklingen – Jeg startet foring med apifonda andre uken i mars og hadde en fin vårutvikling i kubene både i mars og april. Jeg fortsatte å fore med apifonda i mai, men det kalde og dårlige været gjorde sitt til at biene utviklet seg dårlig. I ettertid ser jeg at jeg burde ha foret med sukkervann i mai, pga det kalde været kom ikke biene seg ut for å hente vann og sukkervannet ville dekt vannbehovet som skal til for utviklingen. Neste år skal jeg bruke sukkervann i mai for å sikre meg en god vårutvikling uansett vær.

Sommertrekket – I Østfold startet sommertrekket tidlig i år, rundt 5. juni. Det var kaldt og dårlig vær et par uker i starten og det ble et dårlig trekk på mange av mine plasser. Det er ikke så mye å gjøre med været, men en kan jo ønske seg en varmere juni neste år. Når det gjaldt dronningavl bød det kalde juniværet på utfordringer her i Østfold og i Nordmarka. I Nesbyen opplevde jeg ingen nevneverdige utfordringer og der gikk paringen greit.   

 

Rapstrekket – Under dette trekket var jeg heldig med blomstringen i forhold til været. Det startet siste uke i juni og de kubene som jeg hadde på rapstrekket fikk jeg bra med honning på.

 

Lyngtrekket – Det så ut til å bli et bra lyngtrekk i Trysil og Femund, men det ble sen blomstring så jeg bestemte meg for ikke å vandre dit. Jeg valgte å vandre til Hvaler og Aremark og her ble det et normal år – klaffet brukbart med vær og vind. Stort sett har jeg alltid vandret til Trysil og Femund med bier så dette er det tredje året jeg valgte og ikke dra pga sen blomstring. Litt rart og ikke hatt denne opplevelsen i år, men jeg ser frem til neste år.

 

Dronningavl – Jeg opplever at det er stor interesse for å bytte dronninger. Mange ser nytten av det gjennom at de får mere honning og snille bier – med det får de større trivsel til å drive birøkt. Dette er positivt for oss som jobber med dronningavl og investerer i dette – det at flere ser verdien av den jobben vi legger ned rundt kvaliteten av avlsarbeidet gir inspirasjon til å fortsette.

Sykdomsforebygging – Jeg er nøye med å rengjøre utstyret i bigården for å hindre spredning av nosema og yngelsykdommer. Jeg koker aller rammene i kaustisk soda, isoporkasser- og parekassettene vasker jeg i en blanding av lunkent salmiakk- og grønnsåpevann. Slyngeutstyr vasker jeg kun i kaldt vann. Dette opplever jeg som forebyggende i min birøkt og jeg vil fortsette å prioritere dette arbeidet. I tillegg smelter jeg om mørke voksrammer for å forebygge sykdom.

 

Erfaringsutveksling – For meg er det viktig å sette av tid til å utveksle erfaringer med andre birøktere gjennom å delta aktivt i birøktermiljøet. Dette er både sosialt og lærerikt – og jeg ser tilbake på årets aktiviteter med glede. Jeg ser frem til møter og sammenkomster nå i vintermånedene og etter det en ny bisesong med mye sosialt samarbeid.

Biutstyr – For meg er riktig biutstyr viktig med tanke på at jeg skal ha en rasjonell bidrift. I tillegg til halvkasser har jeg begynt å teste ut plastrammer. Så langt har jeg god erfaring med disse og jeg vil gå mer og mer over til det.

• - Biene tar plastrammene raskt i bruk og bygger de veldig fint ut – de bygger raskere ut på plast enn på byggevoks. Det er full utnyttelse av ramma – større volum – har ikke tykk bærelist og bunnlist som treramma har.
• - Under slynging kjøres ikke rammene i stykker og jeg kan kjøre maks hastighet på slynga – og med det får jeg ned slyngetiden og ikke minst mere honning ut av rammene. Når det gjelder lynghonning er jeg ikke avhengig av å ha rammer som har vært et par år ned i yngelrommet for at de skal være robust nok til å slynges.
• - Biene gnager ikke opp rammene som de gjør med vanlige voksrammer.
• - Det er de svarte plastrammene som dronninga foretrekker og tar raskest i bruk når den legger egg – hvite rammer kan sammenlignes med byggevoks og dronninga vegrer seg mer for å legge egg i disse rammene.
• - Merk at nye rammer må vokses før de tas i bruk – jeg ruller et godt lag med oppvarmet voks på hver side.
• - Rammene kan skrapes for honning og voks for deretter å presses i en honningpresse og de  kan brukes igjen uten voksing.  
• - Det er kun helrammer som produseres i plast i dag så jeg kapper til halvrammer selv. Jeg ser frem til at plastrammene produseres i halvrammer.

 

Min påstand er at det er nyttig å være åpen for nye ideer og at det alltid er noe nytt å lære av hverandres birøkt.

 

Desember

Gleden av å være Birøkter                                

I årets siste birøkter vil jeg skrive om Buckfastavlergruppen i Norge (BAG). Jeg vil gjerne synliggjøre det arbeidet som vi ildsjelene i BAG gjør i avlsarbeidet med kombinasjonsavl – den såkalte Buckfastbia. For oss birøktere betyr dette arbeidet at vi får bier med gode egenskaper som er svermetrege, er snille og tavlefaste og samler honning. Disse egenskapene gjør at vi får lettstelte bier enten om vi har få eller mange bikuber. Kan også nevne at kombinasjonsbia er den bia som blir mest brukt av yrkesbirøkterne i Europa. Med dette vil jeg takke dere for følget gjennom 2012 og ønske dere en riktig god jul og et godt nytt biår!

Visjonen til BAG er å sikre en fremtidig seriøs buckfastavl i Broder Adams ånd i Norge!

 

Hvilke avlsmål har vi i BAG?

Vi skal tilby medlemmene i BAG og andre birøktere et bra avlsmateriell.

Primære avlsmål: Fruktbarhet – biene bygger store samfunn. Sykdomsresistente – biene er resistente mot kalkyngel og nosema. Hygienisk adferd og god utrenskningsevne – biene renser ut syk og død yngel og er med det sykdomsforebyggende. Svermetrege!

Sekundære avlsmål: Årsrytme – biene starter til riktig tid å yngle og har en fin utvikling gjennom bisesongen i takt med det trekkgrunnlaget som kubene står i samt at de er yngelfrie i vintermånedene. Vingekraft – biene er gode til å fly, de kan fly langt. Forsvarsevne – biene har god evne til å forsvare kuben mot andre bier. Forforbruk – biene bruker lite for gjennom vinterperioden. Tavlebygging – biene bygger pent på tavlene og ikke bygger tverrbygg. Langtlevende!

 

Indirekte avlsmål: Temperament – biene er ikke aggressive og kan håndteres under alle værforhold. Tavlefasthet – biene rømmer ikke, men sitter pent og beveger seg rolig på tavlene under stelling av kuben. Propolisbruk – biene skal ha lite bruk av propolis. Forsegling – biene skal lage lys forsegling med luft imellom. Feilflygning – biene skal ha lite feilflygning, de skal være flinke til å finne tilbake til kuben sin.

 

Hva er en avlsdronning i BAG?

En avlsdronning er resultatet av – en større søsterserie (20 dronninger) som er testet over to år – at det er ført stamtavler på morssiden og farssiden i flere generasjoner bakover – og den viser en stabil arv etter de egenskapene vi er ute etter.

 

Hvordan gjennomfører vi avlsarbeidet i BAG? 

Alle medlemmene tester dronningene sine etter fastsatte egenskaper gjennom bisesongen – svermetreghet, temperament, tavlefasthet, honningutbytte, hygienisk adferd/ utrenskningsevne, nosemaprøver. Det føres karakter på en skala fra 1 – 5, hvor 5 er best, og alle testdronningene skal ha en vurdering minst 5 ganger gjennom en sesong. Vi tester alle dronninger over 2 bisesonger.

Videre har vi fellestester hvor vi plukker ut en avlsdronning med spesielle egenskaper som vi ønsker å teste ute hos medlemmene i BAG. Alle medlemmene må teste minst 10 dronninger som er avlet etter denne avlsdronningen og paret på samme parestasjon. Testes på lik linje som alt annet vi tester. Dette gjør vi for å se på hvordan egenskapene fungerer i hverandres bigårder, dra erfaring av testene og finne de beste dronningene som vi kan bruke i det videre avlsarbeidet.

 

Dokumentasjon av avlsarbeidet er alle pålagt. Vi fører kubekort, stamtavler, vi har krav til innføring av ny dronning, avlsverdier på de ulike kombinasjonene, nosematesting av alle avlsdronninger,  nåletesting av alle dronninger for utrenskingsevne (24 timers test) og avlskompendium. Vi bruker Kristian Eriksen sitt bigårdsprogram hvor all dokumentasjon registreres elektronisk, slik at vi på en enkel måte får samlet informasjonen på ett sted og som gir grunnlaget til avlskompendiet.

 

Vi gjennomfører to avlsseminar (høst/vår) i løpet av en bisesong. Da går vi igjennom sesongen som har vært, ny fellestest planlegges, nye dronelinjer vurderes, vi evaluerer fryse-nåletest (alle må gjennomføre dette to ganger i løpet av et år), planlegger og prøver å gjennomføre årlig vurderingsdag (samles for å samkjøre oss på karaktersetting av egenskaper) og ikke minst planlegge utgivelse av avlskompendiet. 

 

Hvordan blir du medlem i BAG?

Du kan ta kontakt med en som er medlem i gruppen eller send en skriftlig søknad til koordinatoren for gruppen – som i dag er Kristian Eriksen. Den som søker medlemskap i BAG må høsten i forkant innvintre 20 søsterdronninger for å kunne bli medlem av gruppen året etterpå. Se http://www.buckfastavlergruppen.net for mer informasjon om krav til selve testingen, andre krav til medlemmene i BAG og om rettigheter. BAG i Norge har 12 medlemmer i dag.

 

Hvem var Broder Adam?

I en tidsperiode på 80 år avlet Broder Adam fram en ny bie: Buckfastbiene.

Broder Adam ble født den 3. aug. 1898 i Mittel Biberach,Tyskland, under navnet Karl Kehrle. Han kom til Buckfast som 11-åring, for å vie sitt liv som benediktermunk ved Buckfast Abbey, Devon, England. I 1915 begynte han sitt arbeid i klosterets bigård, under ledelse av broder Columbian. I 1919 overtok han ledelsen i klosterbigården.

 

Broder Adam forteller: «Like til 1920 var vi avhengige av dronninger både fra Slovakia og Italia. I 1920 fikk vi dronninger også fra Kypros. I 1919 oppstod det imidlertid en endring, idet at en italiensk dronning vi selv hadde avlet, og som ble tilfeldig paret med droner som stammet fra den stedegne brune biene, viste framragende egenskaper». Broder Adam sier videre: «Selv om det på den tiden ikke fantes reine droner av de stedegne brune biene, viste denne krysningen tydelige målbare egenskaper, såvel fra de italienske- som fra de gammelengelske biene. Disse egenskapene representerte det beste hos begge rasene». Denne dronningen som var en førstegangs krysning, F1, fikk benevnelsen B1, og ble fundamentet i den bipopulasjon av buckfastbier vi har i dag.

 

Prof. L. Armbruster’s bok «Bienen Züchtungs Kunde» hadde stor betydning som lærebok for Broder Adam. Boken belyser de teoretiske aspekter i bruken av Mendels lov i forbindelse med foredling av honningbier.

 

I årene som fulgte arbeidet Broder Adam meget for å avle fram en bie som foruten resistens mot trakémidd, var fredelig, lette å stelle, hadde stor honningproduksjon, var svermetrege og hadde god overvintringsevne. Broder Adams avlsmål har alltid vært å avle fram en bie som gir mest mulig utbytte med et minimum av arbeid.

 

På sine mange reiser valgte Broder Adam ut dronninger fra andre rase og stammer som han sendte hjem til Buckfast. Dronningene ble vanligvis ikke krysset inn i buckfastpopulasjonen umiddelbart, men ble holdt under nøye observasjon og vurdert hvilke verdi de hadde som rein rase, som krysningsrase og hvilke nye verdifulle egenskaper de kunne tilføre buckfastbiene.

 

Den populasjon av bier vi arbeider med og som vi kaller Buckfastbier, har arv og gener fra en rekke forskjellige raser og stammer. Bifolkene vil variere etter hvor mye arv de har fått fra de innkryssede rasene. Imidlertid skal vi være oppmerksom på at hovedarven er grunnarven fra Buckfast, som er den italiensk/liguriske rasen krysset med de gammelengelske brune biene. Denne krysnings grunnegenskaper er beholdt uforandret selv om andre raser er krysset inn. De nye rasenes egenskaper som det var mulig å overføre til buckfastpopulasjonen, er tilleggsegenskaper som har gitt buckfastbiene nye egenskaper, som har gjort dem bedre.

Utviklingen av Buckfastbiene skal fortsette både ved Buckfast og her hjemme, men vi må alltid ha en populasjon hvor grunnegenskapene forblir uforandret.

(Tekst basert på Ansgar Kristian Stigen)

Du finner mer nyttig informasjon om kombinasjonsbia i – Eigil Holms bok om Arvelighetslære og Forædling af bier – Om Buckfastbia og avlsarbeidet på bier generelt av Ansgar Kristian Stigen, Sandnes.

Min påstand er at vi birøktere er helt avhengig av målrettet dronningavl for å kunne opprettholde de gode egenskapene vi har bruk for i birøkten.